Lovens hovedregel om ektefellers formuesordning kalles felleseie. Felleseie innebærer at ektefellenes formue deles likt ved skilsmisse etter fradrag for gjeld. Det er imidlertid åpnet for at ektefellene kan avtale en annen formuesordning. Denne formuesordningen kalles særeie, og innebærer at det hver ektefelle, eller en av ektefellene eier eller erverver i løpet av ekteskapet skal være unntatt fra deling. Etter el. § 42 kreves det at en slik disposisjon opprettes etter formkravene som gjelder for ektepakt.
Videre kreves det ektepakts form for gaver gitt mellom ektefellene for at disse skal være gyldige. Forarbeidene presiserer at dette gjelder uavhengig av om gaven skal være felleseie eller særeie. Dette gjelder imidlertid ikke for gaver som anses vanlige, føderåd, livrente og livsforsikring. Hva som er vanlig vurderes konkret ut fra den enkelte ektefelles formue. Det fremgår av forarbeidene at gaven ikke må stå i misforhold til giverens formuesstilling for å regnes som vanlig. Rettsvirkningene av å ikke opprette ektepakt er at giveren ikke er forpliktet til å gi gaven, og kan kreve denne tilbake dersom den allerede er gitt.
Samboeravtale
Hvordan samboernes formue skal fordeles ved oppløsning av samboerskapet er ikke regulert i ekteskapsloven. Som utgangspunkt går hver av samboerne fra samboerskapet med eiendeler de selv tok med inn i samboerskapet eller selv har ervervet, med mindre samboerne har bestemt en annen fordeling ved en samboeravtale.
Dersom samboerne ikke har opprettet en samboeravtale, kommer utgangspunktet om at samboerne tar med seg det de selv eier ut av samboerskapet. Fordelingen av ting samboerne eier i fellesskap reguleres av sameigelova. Det følger av saml. § 15 at hver av sameierne kan kreve tingen solgt, så lenge det gis et varsel innen rimelig tid fra den som ønsker sameiet oppløst. Dersom den ene parten krever dette, vil den andre få forkjøpsrett til tingen. Denne forkjøpsretten er nedfelt i saml. § 11.
Dersom samboerne er over 18 år, har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen og samboerskapet opphører ved død eller på annen måte kommer husstandsfellesskapsloven til anvendelse. Det fremgår av lovens § 3 at en av partene kan blant annet få rett til å overta boligeiendom eller andel av denne som tilhører den andre parten og som hovedsakelig har tjent til felles bolig når sterke grunner taler for det. Likt som for ektefeller, gjelder denne retten i utgangspunktet ikke dersom den andre parten har odelsrett eller har ervervet den fra partens slekt ved arv eller gave. Dersom boligen er ervervet på en slik måte, kan overtagelsesretten allikevel gjøres gjeldende dersom særlige grunner taler for det. Om en slik rettighet kan gjøres gjeldene, beror på en helhetsvurdering. Forarbeidene peker særlig på omsorg for barn som et viktig moment i vurderingen.
Da vi ikke har en egen lov for samboere slik vi har for ektefeller og rettskildebilde for samboere derfor er noe fragmentert anbefales det at samboere setter opp en skriftlig samboeravtale. Samboeravtalen bør bant annet regulerer det økonomiske forholdet dem imellom under samboerskapet, og hvordan fordelingen skal foregå ved opphør av samboerskapet.
Vårt kontor har lang erfaring med familierett. Dersom du behøver bistand i spørsmål som omhandler opprettelse eller utforming av ektepakt eller samboeravtale ta gjerne kontakt med vårt kontor.
