Erstatning etter egenoppsigelse

Egenoppsigelse kan settes til side og behandles som avskjed – med rett til erstatning

Arbeidsrett: Egenoppsigelse kan settes til side og behandles som avskjed – med rett til erstatning

Gulating lagmannsrett har i dom LG-2025-150279 (17. mars 2026) behandlet en sak der en arbeidstaker signerte en egenoppsigelse i et møte med arbeidsgiver, men senere gjorde gjeldende at oppsigelsen var presset frem og i realiteten måtte anses som avskjed. Lagmannsretten kom til at egenoppsigelsen var ugyldig, at arbeidstaker i realiteten var urettmessig avskjediget, og tilkjente erstatning og oppreisning.

Kort om saken
Arbeidstaker ble hentet inn i et møte uten forhåndsvarsel, uten støtteperson, og ble konfrontert med mistanke om tyveri.  Arbeidstaker forklarte at hun opplevde situasjonen som pressende og signerte et ferdig utarbeidet oppsigelsesbrev.

Hvordan lagmannsretten kom frem til at egenoppsigelsen ikke var bindende

1) Rettslig utgangspunkt: egenoppsigelser kan settes til side
Lagmannsretten tok utgangspunkt i at avtaler og ensidige disposisjoner som hovedregel er bindende, men at en egenoppsigelse kan settes til side dersom det vil være urimelig å gjøre den gjeldende etter avtaleloven § 36. Retten viser uttrykkelig til at «en avtale eller en ensidig disposisjon [kan] settes til side dersom det ville virke urimelig å gjøre den gjeldende».  Retten knytter dette tett til stillingsvernsreglene, og peker på at egenoppsigelser kan settes til side «i tilfeller hvor oppsigelsen er presset frem av arbeidsgiver uten at vilkårene for oppsigelse … eller avskjed … foreligger».

2) Mistanken (tyveri) var ikke bevist – dermed ikke grunnlag for oppsigelse/avskjed
Lagmannsretten presiserte beviskravet ved tyveri: «Beviskravet for tyveri er klar sannsynlighetsovervekt».  Etter en samlet vurdering fant retten at det «ikke [er] bevist med klar sannsynlighetsovervekt» at arbeidstaker hadde borttatt varer uten å betale.  Konsekvensen var at arbeidsgiver «ikke [hadde] hatt adgang til å si opp eller avskjedige» etter arbeidsmiljøloven.

3) Prosessen i møtet: maktubalanse og press, samt svak notoritet
Lagmannsretten la betydelig vekt på gjennomføringen av møtet og arbeidsgivers fremgangsmåte. Retten fremhevet blant annet at oppsigelsesbrevet var utarbeidet på forhånd, og at «innholdet i oppsigelsesbrevet innebar i realiteten det samme som om A hadde blitt avskjediget».

Retten oppsummerte momentene slik (utdrag): «Møtet … ble gjennomført uten forhåndsvarsel. Det var en klar maktubalanse … Arbeidsgiver hadde på forhånd utarbeidet et oppsigelsesbrev som i realiteten tilsvarte en avskjed … [A] fikk ikke informasjon om sine rettigheter … og heller ikke mulighet til betenkningstid eller bistand».  Retten la også vekt på at arbeidsgiver ikke sørget for notoritet: «Det burde arbeidsgiversiden ha gjort … Bevistvil må derfor gå ut over [virksomhet].»

4) Konklusjon og økonomiske konsekvenser
Lagmannsretten konkluderte med at egenoppsigelsen var ugyldig, og at arbeidstaker «i realiteten [ble] urettmessig avskjediget».  Arbeidstaker ble tilkjent erstatning for økonomisk tap (537 958 kroner) og oppreisning (90 000 kroner).

Praktisk betydning

Dommen illustrerer at en egenoppsigelse ikke alltid blir stående dersom den fremstår som presset frem, særlig der arbeidsgiver ikke kunne oppnådd samme resultat gjennom lovlig oppsigelse eller avskjed. Den viser også at saksbehandling, bevisgrunnlag og notoritet i prosessen kan få avgjørende betydning.   

Trenger du en vurdering i en arbeidsrettslig sak?

Vi bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere i saker om oppsigelse, avskjed, reklassifisering av egenoppsigelse, erstatning/oppreisning og prosess. Ta gjerne kontakt med oss for en innledende vurdering av saken og råd om videre strategi.